ADHD - mer enn bare hyperaktivitet

13. juli 2023

Bakgrunn
ADHD var ikke pensum verken på bachelor- eller masterstudiet da jeg studerte, men i takt med økt kunnskap om og interesse for ADHD i befolkningen møter jeg nå stadig flere pasienter som i voksen alder har fått denne diagnosen. Det viser seg at mange som sliter med angst, depresjon, søvnproblemer, store humørsvingninger, fibromyalgi og rusavhengighet - også har en underliggende ubehandlet ADHD. For å få den hjelpen og behandlingen de trenger, er det viktig at disse pasientene blir fanget opp. På bakgrunn av dette har behovet mitt for å både øke min kompetanse på området, samt å dele denne kunnskapen videre, derfor vokst seg naturlig frem. Denne artikkelen er basert på Kristin Leer sin bok: “ADHD - 7 veier til ny forståelse”.

Tidligere var ADHD en diagnose som stereotypisk ble relatert til urolige gutter. Og det er kanskje ikke så rart, ettersom hyperaktivitet og manglende impulskontroll er de mest fremtredende ADHD-symptomene i barndommen. Man trodde at ADHD var noe disse barna "vokste av seg" i tenårene, men dette stemmer altså ikke. Hyperaktiviteten og atferdssymptomene blir bare mindre fremtredende med alderen. 

Grunnet ulike forventninger til kjønnsrollene kommer ADHD ulikt til uttrykk hos menn og kvinner. Menn blir gjerne utagerende, mens kvinner oftere vender hyperaktiviteten innover og utvikler en mer indre uro og mental rastløshet. Uten kunnskap om ADHD kan altså denne indre uroen fort bli misoppfattet som en form for angst.

Hva er ADHD?
Mennesker med ADHD kan beskrives som spontane, kreative, energiske og nysgjerrige. De er tidsoptimister, kjemper for det de har tro på og ser sammenhenger andre overser. Barn med ADHD er rik på ideer, noe som ofte kommer til uttrykk som en skaperevne, fantasifull lek og bøllestreker. Gjennom evolusjonen har de med ADHD trolig hatt en viktig rolle som jegere, til å fange opp eventuelle trusler, oppdage nye steder, utvikle redskaper og praktiske løsninger. 

ADHD blir ofte forklart med mangel eller svikt på signalstoffet dopamin i hjernen og har en arvelighet på 80-90%. Dette stoffet regulerer læring, hukommelse, nytelse, oppmerksomhet, motorikk og impulskontroll. Dopamin frigjøres når oppmerksomheten vår vies til en handling eller oppgave som vi føler er meningsfull, og gir oss en følelse av velvære og glede. Dopaminet utskilles når vi forventer en belønning og hjelper oss med å flytte fokuset bort fra det som oppleves som vanskelig og over på tilfredsheten vi føler idet oppgaven er fullført. Ved dopaminmangel blir det derfor vanskeligere å sette i gang oppgaver man ikke er motivert for, og behovet for ytre anerkjennelse og ros øker. 

ADHD er kategorisert som en utviklingsforstyrrelse. Barn med ADHD har en emosjonell forsinkelse på rundt 30% frem til de er i 30-årene. Dette er grunnen til at mange med ADHD oppfattes som yngre enn alderen tilsier både fysisk og mentalt. Den emosjonelle forsinkelsen blir tydeligere jo eldre barnet blir. De bruker lang tid på å lære seg moralske koder, og vil ikke lære av erfaring på samme måte som andre. 

Symptomer
Nedsatt evne til selvregulering på følgende tre områder er kjernesymptomene som kjennetegner ADHD:

1. Impulsivitet: De “kaster seg ut i ting” og er mer optimistiske enn andre fordi de ikke har tenkt gjennom konsekvensene. Dette symptomet kommer også til uttrykk ved at de snakker mens de tenker, har en tendens til å gjenta seg selv, og har lett for å avbryte samtaler og bytte samtaleemne. 

2. Hyperaktivitet: Mennesker med ADHD er på konstant jakt etter stimuli som vil frigjøre dopamin - særlig når de befinner seg i et miljø de ikke er interessert i. De kan slite med å holde humøret oppe dersom de ikke kan holde et visst aktivitetsnivå. Samtidig blir de tidvis overstimulert. 

3. Konsentrasjonsvansker: ADHD-hjernen sliter med å holde fokus på en oppgave over tid fordi den blir lett forstyrret av ytre inntrykk som igjen trigger indre stimuli som tanker, ideer, assosiasjoner og følelser. Det handler altså om en redusert evne til å viljestyre oppmerksomheten, noe vi trenger for å kunne prioritere oppgaver. I tillegg sliter ADHD-hjernen med å vende fokuset tilbake til der den var før den ble distrahert grunnet redusert arbeidsminne. Dette gjør det vanskelig å holde styr på mange detaljer på en gang. En med ADHD har derfor lett for å rote bort eller miste ting som eksempelvis nøkler og lommebok.

Diagnosen stilles ikke før symptomene bidrar til alvorlig funksjonssvikt på flere livsområder, men du kan ha klare ADHD-trekk uten en åpenbar funksjonssvikt. Symptomene kan komme og gå gjennom livet ut fra livssituasjonen, og du kan dermed i teorien gå inn og ut av en ADHD-diagnose. Et trygt og forutsigbart oppvekstmiljø vil kunne kompensere for en del av utfordringene, mens stillesitting og stress har en tendens til å forverre symptomene. 

Vanlige ADHD-utfordringer
Mennesker med ADHD har en manglende tidsfølelse, noe som får dem til å overvurdere hvor mye de kan rekke i et gitt tidsrom. Dette kan gi dem et hyperfokus hvor de blir helt oppslukt av det de holder på med og kan miste helt grepet om tiden, som når et barn hyperfokuserer mens det leker alene. Konsekvensen av den manglende tidsfølelsen er at de gjerne kommer for sent til avtaler eller glemmer daglige gjøremål. Prokrastinering er også et klassisk ADHD-trekk. Voksne med ADHD har ofte utfordringer med å beherske hverdagen ettersom det krever en god evne til å holde struktur i hverdagen, og de nettopp sliter med planlegging og prioritering. Følelsen av nederlag og å ikke få hverdagen til kan være noen av årsakene til at statistikken viser en klar overrepresentasjon av ADHD blant deprimerte. 

Mennesker med ADHD får tidlig utfordringer med følelsesregulering. Barn er ofte veldig nærtagende og kan storme ut på grunn av en liten bemerkning. Det blir derfor en dobbel belastning at barn med ADHD i snitt mottar 20 000 flere korrigerende tilbakemeldinger innen de er 12 år. Dette bidrar igjen til å gjøre det vanskelig for dem å utvikle et positivt selvbilde. Mange med ADHD er i tillegg høysensitive og synes å være ekstra sårbare for lavt blodsukker og ekstra sensitive overfor forandringer. De kan eksempelvis oppleve en våt flekk på klærne mot huden som nærmest uutholdelig. Det er ikke uvanlig at menneskene rundt barnet oppfatter dem som “vanskelig” lenge før foreldrene. 

Både voksne og barn med ADHD kan brått bli overveldet av intense og hyppige følelsessvingninger, og det diskuteres i fagmiljøene om store følelsessvingninger skal få status som et hovedsymptom på ADHD hos voksne. Særlig gjelder dette om de føler seg avvist, såret, kritisert, urettferdig behandlet eller mislykket i egne øyne. Andre rundt kan oppfatte at de stadig overreagerer, noe som kan bidra til konflikt. Disse følelsessvingningene kan fort bli forvekslet med andre lidelser som personlighetsforstyrrelser eller bipolar II.  

På tross av gode fagkunnskaper, kan summen av utfordringene relatert til ADHD bidra til at disse barna opplever vansker med å mestre skolehverdagen. De kan ikke bare “ta seg sammen” og vi kan ikke tvinge frem egenskaper de ikke har forutsetning for eller modenhet til å ha ved å mase, straffe eller true med konsekvenser. Å endre våre egne forventninger, samt hjelpe dem med å organisere skolehverdagen er en bedre vei å gå. 

Avsluttende ord
Ved hjelp av god struktur, gode vaner og faste rutiner kan du lære deg å leve godt med din ADHD. Barn med ADHD kan faktisk være helt rolige i omgivelser og situasjoner hvor de opplever struktur og forutsigbarhet. Høy intelligens kan også kompensere for en del av funksjonsutfordringene til både barn og voksne. Når det er sagt kan ADHD-diagnosen likevel bidra til en forbedring av helsetilstand og funksjonsevne, gi større sosial aksept og legge til rette for bedre selvinnsikt og selvaksept. Det er viktig å huske på at det ikke er diagnosen som fører til utfordringer, men ADHD-symptomene i seg selv. ADHD har også en del positive sider som kan optimaliseres ved hjelp av rett medisinering, terapi, fysisk aktivitet, riktig ernæring, mindfulness, meditasjon og kursing i egen diagnose. 

Mennesker med ADHD synes å ha større grad av stramme og spente muskler, med høyere risiko for muskel- og skjelettplager. Det er ikke forsket på ADHD relatert til psykomotorisk fysioterapi enda, men min erfaring er at disse pasientene oppnår en indre ro både kroppslig og mentalt under behandling, noe som igjen hjelper dem til bedre følelsesregulering. 

Ønsker du å lese mer om ADHD vil jeg anbefale boken til Kristin Leer som gir deg en grundig gjennomgang av og forståelse for diagnosen, samt hjelp til konkrete strategier for å bedre mestre hverdagen med ADHD.

Referanser:

Leer, K. (2022). ADHD - 7 veier til ny forståelse. Cappelen Damm.